D Em
Da høsten var som klarest - en september ettermiddag
Em D
strømmet skjebnen ut små gnister på Vålerenga.
D Em Em D
Bud gikk ut over byen - til kvinne og til mann om at kjerka opp i parken sto i brann.
Hm F# Hm F#
Det var mange som tok veien - som følte de måtte dra
G D Em A
opp til småhus og stille gater - mellom Galgeberg og Etterstad.
G A D G A D
Flammene danset i kvelden, lyste mot åsen bak,
G A Hm Em D Em D A
da Vålerenga kjerke, fikk himmel`n sjøl til tak, fikk himmel`n sjøl til tak.
D Em
Så mange minner - og tanker - lever i en menneskekropp
Em D
knytter oss til steder der vi vokste opp.
D Em Em D
Kjærlighet til ei gate - til et hus og til en gård, der vi brukte våre aller beste år.
Hm F# Hm F#
Og mange som stod der i parken - var døpt i kjerka engang;
G D Em A
og hadde spasert over gulvet - mens bryllupsklokka klang.
G A D G A D
Flammene danset i kvelden, lyste mot åsen bak,
G A Hm Em D Em D A
da Vålerenga kjerke, fikk himmel`n sjøl til tak, fikk himmel`n sjøl til tak.
C D G C D G C D Em Am G Am G D
D Em
I parken - stod det menn - som hadde spelt fotball siden dem var små
Em D
og siden ble helter for Klanen på Store Stå.
D 
Em Em D
Der sto unge, menn og kvinner - som hadde fløytta inn i seinere år , for å gi nytt liv til en del av byen vår.
Hm F# Hm F#
Og orgelet spilte aleine - jeg sverger på at det er sant,
G D Em A
og kjerkeklokka ringte - da taket til slutt forsvant.
G A D G A D
Naken, grå og øde - som en skygge mot åsen bak
G A Hm Em D Em D
sto Vålerenga kjerke - med himmel`n sjøl til tak, med himmel`n sjøl til tak
Em D
med himmel`n sjøl til tak.
