Let it go (Elsa-Frozen)
Sangen markerer det emosjonelle vendepunktet i filmen Frost (Frozen).
Elsa frigjør seg fra skam og frykt til å føle på ren mestring og frigjøring.
Let it go, let it go
Can't hold it back anymore.
Let it go, let it go
Turn away and slam the door.
I don't care what they're going to say
Let the storm rage on
The cold never bothered me anyway.
Let it be (The Beatles)
When I find myself in times of trouble, Mother Mary comes to me
Speaking words of wisdom, let it be.
And in my hour of darkness she is standing right in front of me
Speaking words of wisdom, let it be.
Let it be, let it be, let it be, let it be. Whisper words of wisdom, let it be.
And when the broken hearted people living in the world agree
There will be an answer, let it be.
For though they may be parted, there is still a chance that they will see
There will be an answer, let it be.
Let it be, let it be, let it be, let it be. There will be an answer, let it be
Let it be, let it be, let it be, let it be. Whisper words of wisdom, let it be.
And when the night is cloudy there is still a light that shines on me.
Shinin' until tomorrow, let it be.
I wake up to the sound of music, Mother Mary comes to me
Speaking words of wisdom, let it be.
And let it be, let it be, let it be, let it be. Whisper words of wisdom, let it be
And let it be, let it be, let it be, let it be. Whisper words of wisdom, let it be
Yesterday (The Beatles)
Yesterday, all my troubles seemed so far away,
now it looks as though they here to stay,
oh I believe in yesterday.
Suddenly, I'm not half the man I used to be,
there's a shadow hanging over me,
oh, yesterday came suddenly.
Why she had to go, I don't know she wouldn't say.
I said something wrong, now I long for yesterday.
Yesterday, love was such an easy game to play,
now I need a place to hide away,
oh I believe in yesterday. ( M.m.m.m.m.mm.)
Kjærlighetsvisa (Halvdan Sivertsen)
Når Sommerdagen ligg utover landet,
og du og æ har funne oss ei strand.
Og fire kalde pils ligg ner i vannet,
og vi er brun' og fin og hand i hand.
Når vi har prata om ei bok vi lika, og alt e bra og ikke te å tru -
.Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
Når høsten finns og hverdagslivet venta,
og fuglan tar te vett og flyg mot sør.
Og vi får slit med regninga og renta,
og meninga forsvinn i det vi gjør.
Når vi må over mang en liten avgrunn, og ofte på ei falleferdig bru -
Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
Men av og te når tegnan blir førr tydlig,
og dem som sitt med makta gjør mæ skremt.
Når de fine ordan dæmmes blir motbyd'lig,
og tankan bak er jævlig dårlig gjemt.
Da har æ ei som vet at folk vil våkne, og at vinden ifra høyre snart vil snu -
Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
Og når æ kryp te køys og frys på beina,
og du har lagt dæ før mæ og e varm.
Så veit du æ e liten og aleina,
og låne mæ litt dyne og ei arm.
Og dagen den e viktig og den krev oss, men natta den e din og min og nu -
.ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
Barn av regnbuen (Lille-Bjørn Nilsen)
En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror, kan du ønske mer.
Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen og en frodig jord.
- Noen tror det ikke nytter, andre kaster tiden bort med prat,
- noen tror visst vi kan leve av, plast og syntetisk mat.
- noen stjeler fra de unge, som blir sendt ut for å sloss.
- noen stjeler fra de mange, som kommer etter oss.
Men si det til alle barna, og si det til hver far og mor,
dette er vår siste sjanse til å dele et håp og en jord.
En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror, kan du ønske mer.
Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen og en frodig jord.
Tir na noir (Vamp/Kolbein Falkeid)
Det er svart november, havet knuser mot strand...
En forlist drøm fra et sommergrønt land.
Men jeg husker ennå vakre Mary McKear.
Langt vest i Tir n'a Noir.
Var du drøm? Var du til? Var du hud? Var du blod?
Jeg kan høre deg le, jeg kan huske jeg lo.
Bakom horisonter, Så forvitret og glir.
Er du min? Min Mary McKear.
Når min rustne kropp går i bakkene tungt.
Hører jeg noen hviske bakom vintrene ungt.
Kom tilbake, venn, i fra kneiper og svir.
Kom igjen til Tir n'a Noir.
Kom til hud, kom til sinn ifra alt som er grått.
Jeg skal stryke ditt kinn, gjøre blikket ditt blått.
For bak horisonter, Så forvitret og glir.
Jeg er din, Din Mary McKear.
Så når kvelden kommer og jeg stilt går ombord.
Og min livbåt senkes i seks fot med jord.
Seiler vest i havet til Mary McKear.
Til det grønne Tir n'a Noir.
Til drøm og til kinn og en himmel av trøst.
Hvor allting er sinn og jeg hører din røst.
Horisonter fins ikke, Alt du tar på forblir.
Jeg er din. Din Mary McKear.
Det handle om å leve (Kine Hellebust og Anders Rogg)
Vess rett er rett og feil er feil, er det siste ordet sagt.
Og så bli trist for tristhets skyld, kan bli en gråtkvalt kamp om makt.
Men ka hjælpe det med tåra då når auan berre ser'.
At rett er rett og feil er feil, då kan æ ikkje sei nå' meir.
Førr æ snakke om å leve, æ snakke om å gje.
Æ snakke om å ælske, æ snakke om å se.
Æ snakke om å sønge så høgt som æ vil.
Æ snakke om å gjønge te æ får te det æ vil.
Vess svart e svart og kvitt e kvitt, då e du blind førr alt.
Da ser du ikkje lys nå' meir, i varmen blir det kaldt.
Du blir ein sjakkmønstrat konstruksjon med pepitarutat sjæl.
Vess kvitt førr dæ e berre kvitt, har du slådd live' ditt i hjæl.
Førr det handle om å leve, det handle om å gje.
Det handle om å ælske, æ snakke om å se.
Det handle om å sønge så høgt som æ vil.
Det handle om å gjønge te æ får te det æ vil.
Vess Gud e Gud, og du e Gud e du enno nøydd å be?
Så ber du mæ med tomme ord, du spør, men kan æ se.
At du stille opp i ein sjakk-armé, men du strides innenfra.
Mot svart og kvitt, og rett og feil, før det trur du at man ska.
Men det e nå' ainna å leve, det e nå' ainna å gje.
Det e nå' ainna å elske, det e nå' ainna å se.
Det e nå' ainna å sønge så høgt som man vil.
Der e nå' ainna å gjønge te man får te det man vil.
